Medvirkning på individnivå innebærer at tilbudet til barnet/ungdommen og familien tilpasses ut fra deres behov. Barnet/ungdommen og familien deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak.
BTI-veilederen er basert på at foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på et problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale tjenestene skal samhandle med foresatte gjennom hjelpeprosessen, og at de skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Foreldreinvolvering innebærer også at foresatte på eget initiativ kan involvere kommunale tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn.
I tillegg står det sentralt å involvere barnet/ungdommen selv. FNs komité for rettigheter har utarbeidet ni prinsipper for oppfyllelse av barns rett til medvirkning.
Medvirkning på individnivå
Når våre innbyggere trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige momenter å huske på for at hjelper og den som har behov sammen kan komme frem til den beste løsningen. Disse momentene inkluderer:
- å bli tatt på alvor
- å bli behandlet med respekt
- å føle tillitt og trygghet
- å få hjelp når behovet er til stede
På individnivå har vi medvirkning på følgende måte:
- Utviklingssamtale
- Medarbeidersamtale
- Foreldresamtale i barnehage
- Klassens time
Barnets beste og grad av medvirkning etter alder
Barnets beste
Barnekonvensjonen artikkel 3 og 12, Grunnloven § 104 og forvaltningsloven § 17 gir barn og unge en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette gjelder uavhengig av alder eller forutsetninger. Utgangspunktet er at vi skal høre med barnet/ungdommen direkte. Barnet/ungdommen har ikke en plikt til å uttale seg, men skal få muligheten. Et grunnleggende hensyn at barnets beste skal ligge til grunn i alle handlinger og avgjørelser som berører dem.
Grad av medvirkning etter alder
Lovverket gir visse føringer for alder og grad av medvirkning, men som hovedregel har barnet rett til å uttale seg og medvirke i egen sak. Dette er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4.
Barns rett til medvirkning og samtykke
- 7 år: Barnet har rett til å si sin mening. Yngre barn som er i stand til å danne sine egne meninger skal også få informasjon og anledning til å si meningen sin før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold for barnet. Foresatte har samtykkekompetanse på vegne av barnet.
- 12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt. Foresatte har samtykkekompetanse på vegne av barnet.
- 15 år: Barn som har fylt 15 år kan sammen med foresatte velge om det vil samtykke til tverrfaglig samarbeid. Fra 15 år skal foresatte og/eller ungdommen skrive under på samtykkeskjema. Fram til barnet fyller 18 år skal det få stadig større selvbestemmelsesrett.
- 16 år: Ungdom over 16 år De har vanligvis rett selv til å avgjøre hvilke opplysninger foreldrene skal få fra helsetjenesten. Det gjelder også ved spørsmål om barn/unge skal motta helsehjelp.
Når en ungdom under 18 år har samtykkekompetanse er ulik i forhold til ulike lover. Det er alltid det organet som skal avgi opplysninger som avgjør hva som kan gis uten hinder av taushetsplikt.