Medvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.
Medvirkning på tjenestenivå
Medvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner fra tjenesteapparatet. De er aktivt deltakende ved utveksling av kunnskap og erfaringer for å endre behandlingstilbud og tjenester.
I Harstad kommune kan man blant annet medvirke på følgende arenaer på tjenestenivå:
Barnehage
Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna skal få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagen daglig virksomhet, jf. Rammeplan for barnehagen, barns medvirkning.
Barnehagen skal ivareta foresattes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foresatte. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål, jf. Rammeplan for barnehagen, samarbeid mellom hjem og barnehage.
- Foreldreutvalg
- Foreldremøter
- Foreldresamtaler
Skole
I skolene har råd og utvalg rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som gjelder skolen. Rådene har ikke beslutningsmyndighet, men de gir elever og foresatte anledning til å utveksle meninger og komme med felles uttalelser.
- Elevråd
- Samarbeidsutvalg (SU)
- Foreldreutvalg (FAU)
- Elevundersøkelser
- Ungdataundersøkelser – mer informasjon og resultater av tidligere undersøkelser finner du lenger ned på siden.
God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet til elevens oppvekstmiljø.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten
Brukermedvirkning helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
Ungdata
Ungdata er lokale barne- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes Ungdata i undervisning og til forskning.
For Harstad kommune er Ungdata et kartleggingsverktøy som egner seg til bruk innen oppvekst- og folkehelseområdene. I vår kommune gjennomføres undersøkelsen hvert 3. år. Sist Ungdataundersøkelse ble gjennomført i 2024.
Resultater fra Ungdata-undersøkelser finner du her.
På nasjonalt nivå har resultatene relevans for mange sektorer og politikkområder, og benyttes som kunnskapsgrunnlag for styring og politikkutvikling.
BTI-undersøkelse
Alle ansatte i kommunen og samarbeidspartnere som direkte eller indirekte jobber med barn og unge ble i januar 2023 invitert til å delta på BTI-undersøkelsen, som var frivillig og anonym. Undersøkelsen tar for seg ansattes egenvurdering vedrørende kompetanse knyttet til identifikasjon og oppfølging av sårbare barn og unge, samt erfaringer om samarbeid og samhandling på tvers av tjenester. Hensikten med undersøkelsen er å gi retning til det videre prosjektarbeidet, blant annet med å legge grunnlaget for gode samhandlingsmodeller og peke på hva vi er spesielt gode på i vår kommune og hva vi kan bli bedre på. KORUS nord gjennomførte undersøkelsen på vegne av kommunen og utarbeidet en rapport. BTI-rapport for Harstad kommune kan du lese her Harstad – Rapport BTI-undersøkelsen mai 2023
Andre arenaer for medvirkning
Det skal være lav terskel for mulighet til medvirkning, også utenom faste møtearenaer og lignende. Dette gjennom direkte kontakt med kommunens saksbehandlere, ledelse også videre. At man har mulighet til medvirkning betyr ikke at man har rett til gjennomslag, men gjennom høringer, tilbakemeldinger på tjenester og lignende har man rett til å bli hørt. På tjenestenivå er det viktig at brukerne som gruppe blir hørt, og at erfaringskunnskap og fagkunnskap sammen er med på å påvirke kommunens tjenestetilbud i riktig retning.